Litt om læringssynet og tenkningen som ligger til grunn for den grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæringen på småskoletrinnet.
De første årene på skolen vil den lærdommen elevene får med seg danne grunnlaget for all videre læring. For å gi et bilde på den grunnlegende opplæringen kan vi sammenligne den med et hus, for at huset skal stå støtt må det ha en solid grunnmur.
På samme måte er det med den grunnlegende opplæringen. Den må være godt forankret og av en slik karakter at den danner grunnlaget for all videre læring.
Læreren har ansvar for at undervisningen har sammenheng og er interessant. Den bør stimulere nysgjerrigheten og utfordrer elevene. Det er viktig at alle elevene på hvert sitt nivå får utfordringer, og følelsen av at de mestrer det de gjør.
Når barn begynner på skolen har de allerede mye kunnskap og erfaring. Dette er det grunnlaget læreren har å jobbe ut fra. Det er viktig at elevene får uttrykke seg på sitt språk og fortelle om sine kunnskaper og erfaringer, med dette som grunnlag kan de utvikle ny kunnskap, bearbeide språket og tilføre nytt språk sammen med andre. Lærerens rolle er å legge til rette for dette. Elevene selv utvikler sine begreper, og bygger opp sin begrepsverden, mens læreren fungerer som leder og inspirator. Nye begreper må finne tilknytning og assosiasjoner i det som eleven kjenner fra før. Utgangspunktet er at vi skal snakke med barna ikke til dem. (Høines 1998: kap 2)
Utgangspunktet for lærerens arbeid ligger i elevenes allerede tilegnede kunnskaper. (Høynes 1998: s.38)
Dette er bygget på konstruktivisk læringssyn som går ut på at læring ikke skjer ved overføring av kunnskap fra en person til en annen, men ved at det foregår en dynamisk prosess i eleven. Denne prosessen forutsetter egen aktivitet og konstruering av mening, som bygger på tidligere erfaring.
John Dewey (1859-1952) er en pedagog som mente at den beste måten å nå frem til kunnskap på er når eleven aktivt prøver og eksperimenterer for deretter å reflektere over eget arbeid.
J. Dewey er kjent for uttrykket: ”Learning by doing”. Det du gjør, det lærer du. Dette jobber vi ut i fra. (Røys 2002: s. 78)
For eksempel kan de fleste elevene det muntlige språket når de kommer til skolen. De vet hvordan de ulike lydene, lyder. Bokstavlyden er kjent, men de vet ikke hvordan bokstavtegnet ser ut. Læreren bruker det kjente fonemet for å introdusere grafemet. For å konkretisere kan elevene øve på å skrive bokstaven på Post-it lapper og plassere/ lime det på ting/ gjenstander i klasserommet. Når læreren introduserer grafemet B, b, bruker elevene det kjente fonemet (bokstavlyden) til å finne gjenstander i klasserommet som begynner på b- lyden eller har b- lyden i seg. Her vil de finne gjenstander/ ord som: blyant, bord og bøker. I etterkant ser vi på de ulike gjenstandene de har funnet og skriver ordet på tavla. Når elevene jobber med dette har de hele alfabetet godt synlig i klasserommet. De ulike bokstavene er illustrert med bilder til, som eksempel kan nevnes at Aa har bilde av en Ape.
Når elevene kommer i 2. klasse har de lært alle de store bokstavene. Derfor tar vi for oss både lesebokstaven, skrivebokstaven og stor bokstav. I andre klasse skriver elevene ord på Post-it lapper og limer det på gjenstander. I etterkant ser vi hvilke ord de har funnet. Er de usikker på skrivemåten får de hjelp. Vi skriver ordene på tavla. De lærer ordene/ tegnene for de ulike gjenstandene. De skriver ordet, f.eks. blyant og tegner en blyant ved siden av ordet.
I etterkant av dette lager vi historier ved hjelp av ordene. Dette styrker både den muntlige og den skriftlige læringen. Elevene bruker kjent kunnskap til å utvide kunnskapene sine. Når de har lært alle bokstavene og har laget bilder og ord til alle bokstavene har de en selvlaget ABC-bok. Hva er morsommere enn å ha laget en hel bok selv?
Ofte har vi ulike stasjoner der elevene bruker sine erfaringer til å utvide sine kunnskaper. De ulike stasjonene kan bestå av Memory spill der ord og bilde skal settes sammen, juniormillionær, skrive på PC eller skrive på tavla. Dette er bare noen av de ulike stasjonene vi bruker.
Vi har en klassebok der vi skriver eventyr. Hver elev foreslår en setning som læreren skriver på flippover. Setningene klippes i remser. Eleven skriver sin setning på PC. Eleven maler et bilde som passer til teksten. Alt samles i ei bok. Her får elevene datakompetanse, de får finmotorisk trening, de får skriveutfordringer på sitt nivå og det er motiverende for videre arbeid.
Går vi på tur, fungerer læreren som sekretær i etterkant, der elevene forteller hva de har gjort, mens læreren skriver det ned. Alt dette bidrar til elevenes språklige bevissthet.
Språklig bevissthet er viktig på alle nivåer. For å lære å lese er det spesielt viktig med fonologisk og morfologisk bevissthet, det er derfor viktig at læreren har et stort utvalg av leker og aktiviteter som kan hjelpe den enkelte til å strekke seg videre. Vi bruker derfor masse rim og regler, sang og musikk.
Høines Marit Johnsen: Begynneropplæringen (kap.2) Caspar forlag, 2001
Røys Helge med flere: Sånn eller slik begynnerbok i didaktikk, Damm undervisning, 2002
torsdag 10. april 2008
mandag 7. april 2008
Nettadresser som kan være nyttige
Jeg har funnet en side med elektroniske bøker for alle fag og alderstrinn:
http://www.diglib.no/Category.aspx?levelId=4&subjectId=9
Dette er en ressurs for fremmedspråklige: http://www.minett.no/norsk/
http://www.diglib.no/Category.aspx?levelId=4&subjectId=9
Dette er en ressurs for fremmedspråklige: http://www.minett.no/norsk/
Responsverktøy
De fleste tekstbehandlingsprogram kan kombineres med korrektur- og responsverktøy.
I word finner vi verktøy under:
Vis– verktøylinje – gjennomgang.
Her kan vi velge å skrive kommentarer som vises i margen eller i selve teksten. Fordelen med å bruke elektronisk respons er at man slipper å ta ut teksten på papir, eleven finner kommentaren, rettingen der den hører hjemme, og han kan rette direkte i teksten og slipper å skrive hele teksten en gang til.
I word finner vi verktøy under:
Vis– verktøylinje – gjennomgang.
Her kan vi velge å skrive kommentarer som vises i margen eller i selve teksten. Fordelen med å bruke elektronisk respons er at man slipper å ta ut teksten på papir, eleven finner kommentaren, rettingen der den hører hjemme, og han kan rette direkte i teksten og slipper å skrive hele teksten en gang til.
IKT og utfordringer
IKT og utfordringer heter en artikkel i utdanning skrevet av Laura Johansen.(Utdanning 14.3.08. s.52) Hun tar for seg digitale verktøy, der hun siterer fra Dagbladet 19.1.08. ” Å sette et barn eller en ungdom til å ta ansvar for egen læring, med en nettilkoblet Pc, er som å be noen gjennomføre en slankekur midt i en gratis godtebutikk”. Har det et snev av fornuft i seg?
Ja, jeg mener det. Når lærerstudenter som er voksne mennesker ikke klarer å la være å lese VG på nettet, sende meldinger, sjekke e-post osv. midt i en forelesning, hvordan kan vi da forvente at elevene skal klare det?
Jeg mener at dette er mangel på respekt for foreleseren, noe man ikke godtar i eget klasserom.
I barneskolen er problemet at elevene går inn på 123 spill,så snart det skal brukes pc.
Det har ikke vært lagt nok vekt på bevisstgjøringen for bruk av IKT. Den innsikten lærerstudentene bør tilegne seg vil komme elevene til gode. Derfor er dette en viktig del av utdanningen. Elevene skal lære at IKT kan berike undervisningen, enten det er studenter ved lærerutdanningen eller de er elever i grunnskolen.
Mange lærere kvier seg for å bruke digitale verktøy, da de vet at det blir en kamp mot spill og andre ting som lokker elevene bort fra det de skal jobbe med.Vi som lærere må derfor starte med å bevisstgjøre elevene i bruken av disse verktøyene.
Ja, jeg mener det. Når lærerstudenter som er voksne mennesker ikke klarer å la være å lese VG på nettet, sende meldinger, sjekke e-post osv. midt i en forelesning, hvordan kan vi da forvente at elevene skal klare det?
Jeg mener at dette er mangel på respekt for foreleseren, noe man ikke godtar i eget klasserom.
I barneskolen er problemet at elevene går inn på 123 spill,så snart det skal brukes pc.
Det har ikke vært lagt nok vekt på bevisstgjøringen for bruk av IKT. Den innsikten lærerstudentene bør tilegne seg vil komme elevene til gode. Derfor er dette en viktig del av utdanningen. Elevene skal lære at IKT kan berike undervisningen, enten det er studenter ved lærerutdanningen eller de er elever i grunnskolen.
Mange lærere kvier seg for å bruke digitale verktøy, da de vet at det blir en kamp mot spill og andre ting som lokker elevene bort fra det de skal jobbe med.Vi som lærere må derfor starte med å bevisstgjøre elevene i bruken av disse verktøyene.
Veiledning på nettbaserte tekster
En presentasjon av en skjermtekst kan ved første øyekast virke tiltrekkende og interessant. Når man veileder bør man ta utgangspunkt i at produktet skal kommunisere med en mottaker. Det skal vekke interesse og være interessant å lese.
Grafikk, bokstavtype, bokstavstørrelse og illustrasjoner, alt dette skal støtte opp om budskapet som skal formidles.
Datamaskinen gjør det enkelt å eksperimenter med estetiske utrykksformer, og elevene trenger råd og veiledning i bruken av virkemidler. Morsomme effekter bør brukes for å forsterke budskapet, og ikke for å ta fokus bort fra det.
Grafikk, bokstavtype, bokstavstørrelse og illustrasjoner, alt dette skal støtte opp om budskapet som skal formidles.
Datamaskinen gjør det enkelt å eksperimenter med estetiske utrykksformer, og elevene trenger råd og veiledning i bruken av virkemidler. Morsomme effekter bør brukes for å forsterke budskapet, og ikke for å ta fokus bort fra det.
13. oktober 2007
Skolenettet har flere tips om undervisnings innen IKT. Her er en side som jeg har brukt i min undervisning.
http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=19874&epslanguage=NO
Lagt inn av Bente kl. 00:13 0 kommentarer
11. oktober 2007
IT i skolen
Vi lever i et informasjonssamfunn der IT er en viktig faktor. Det er derfor viktig for samfunnet å øke kompetansen innen data. Det finnes vel knapt en eneste arbeidsplass der data og databehandling ikke er i bruk, derfor er kompetansen innen data en viktig faktor i utdanningen av barn og unge i dag.
Kunnskapsløftet har innført bruk av digitale verktøy som den femte ferdighet. tanken er at digitale verktøy skal være like naturlig som bruk av penn og papir.
Hva er digital kompetanse?
Jo, det er kunnskaper, ferdigheter, kreativitet og holdninger som trengs for å kunne bruke digitale medier.
Må lærerne være eksperter for å kunne bruke data i undervisningen?
Nei, de må ikke det, men jeg tror mange lærere føler at de behersker verktøyet for dårlig til å ta det i bruk i undervisningen. Er man ikke 100% sikker på hvordan man møter alle problemer som kan oppstå kvier man seg for å ta det i bruk. Dette er bare tull. Gjør man elevene oppmerksom på at man ikke er ekspert men skal hjelpe så godt man kan vil elevene godta dette. En annen sak er at elevene ofte vil utforske og finne løsninger selv.
Et eksempel.
Sist samling holdt vi på med ABC på PowerPoint. Dette ga meg en idé, som jeg ville bruke på klassen min. Vi jobber for tiden med tegneserier. Elevene har tegnet serieruter med snakke - bobler osv. Jeg så for meg muligheten til å lage tegneserier ved å bruke PowerPoint, eller Impress som vi bruker. Jeg følte på langt nær at jeg behersket dette godt nok, men tenkte at vi prøver. Av ulike årsaker fungerte bare 5 av 15 maskiner og det var 13 elever. Hjelp!! Hva nå? Elevene valgte selv å sette seg i grupper og jobbe sammen. De utforsket og satte sammen bilder, la på snakkebobler med tekst og (#%?*&**##$) onomatopoetikum. Det jeg ikke kunne fant vi ut av i fellesskap.
Det fine med barn og ungdom er at de er ikke redde for å prøve. Det den ene gruppa ikke fikk til hadde en annen gruppe funnet ut av. Det ble en utrolig lærerik og spennende økt for både elevene og meg. Hadde jeg vente til jeg behersket Impress fullt ut ville elevene ikke fått denne opplevelsen.
Det er ikke alltid, men heller sjelden at dagen blir slik vi har tenkt, da må vi improvisere. Det oppstår konflikter og andre uforutsette ting som må løses og man må improvisere. Man må ta situasjonen slik den er, der og da. Dette er vi vant med. Vi tar det på strak arm. Hvorfor må vi da ha full kontroll når det gjelder data? Selvfølgelig skal man være forberedt og ha best mulig kunnskap, men hvorfor ikke gå veien sammen med elevene. Finn ut av det i fellesskap. Det gir god læringseffekt. Å være lærer/ pedagog er spennende, lærerikt og uforutsigbart.
Skolenettet har flere tips om undervisnings innen IKT. Her er en side som jeg har brukt i min undervisning.
http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=19874&epslanguage=NO
Lagt inn av Bente kl. 00:13 0 kommentarer
11. oktober 2007
IT i skolen
Vi lever i et informasjonssamfunn der IT er en viktig faktor. Det er derfor viktig for samfunnet å øke kompetansen innen data. Det finnes vel knapt en eneste arbeidsplass der data og databehandling ikke er i bruk, derfor er kompetansen innen data en viktig faktor i utdanningen av barn og unge i dag.
Kunnskapsløftet har innført bruk av digitale verktøy som den femte ferdighet. tanken er at digitale verktøy skal være like naturlig som bruk av penn og papir.
Hva er digital kompetanse?
Jo, det er kunnskaper, ferdigheter, kreativitet og holdninger som trengs for å kunne bruke digitale medier.
Må lærerne være eksperter for å kunne bruke data i undervisningen?
Nei, de må ikke det, men jeg tror mange lærere føler at de behersker verktøyet for dårlig til å ta det i bruk i undervisningen. Er man ikke 100% sikker på hvordan man møter alle problemer som kan oppstå kvier man seg for å ta det i bruk. Dette er bare tull. Gjør man elevene oppmerksom på at man ikke er ekspert men skal hjelpe så godt man kan vil elevene godta dette. En annen sak er at elevene ofte vil utforske og finne løsninger selv.
Et eksempel.
Sist samling holdt vi på med ABC på PowerPoint. Dette ga meg en idé, som jeg ville bruke på klassen min. Vi jobber for tiden med tegneserier. Elevene har tegnet serieruter med snakke - bobler osv. Jeg så for meg muligheten til å lage tegneserier ved å bruke PowerPoint, eller Impress som vi bruker. Jeg følte på langt nær at jeg behersket dette godt nok, men tenkte at vi prøver. Av ulike årsaker fungerte bare 5 av 15 maskiner og det var 13 elever. Hjelp!! Hva nå? Elevene valgte selv å sette seg i grupper og jobbe sammen. De utforsket og satte sammen bilder, la på snakkebobler med tekst og (#%?*&**##$) onomatopoetikum. Det jeg ikke kunne fant vi ut av i fellesskap.
Det fine med barn og ungdom er at de er ikke redde for å prøve. Det den ene gruppa ikke fikk til hadde en annen gruppe funnet ut av. Det ble en utrolig lærerik og spennende økt for både elevene og meg. Hadde jeg vente til jeg behersket Impress fullt ut ville elevene ikke fått denne opplevelsen.
Det er ikke alltid, men heller sjelden at dagen blir slik vi har tenkt, da må vi improvisere. Det oppstår konflikter og andre uforutsette ting som må løses og man må improvisere. Man må ta situasjonen slik den er, der og da. Dette er vi vant med. Vi tar det på strak arm. Hvorfor må vi da ha full kontroll når det gjelder data? Selvfølgelig skal man være forberedt og ha best mulig kunnskap, men hvorfor ikke gå veien sammen med elevene. Finn ut av det i fellesskap. Det gir god læringseffekt. Å være lærer/ pedagog er spennende, lærerikt og uforutsigbart.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
