GLSM- Grunnleggende lese- og skriveopplæring

Litt om læringssynet og tenkningen som ligger til grunn for den grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæringen på småskoletrinnet.
De første årene på skolen vil den lærdommen elevene får med seg danne grunnlaget for all videre læring. For å gi et bilde på den grunnlegende opplæringen kan vi sammenligne den med et hus, for at huset skal stå støtt må det ha en solid grunnmur.
På samme måte er det med den grunnlegende opplæringen. Den må være godt forankret og av en slik karakter at den danner grunnlaget for all videre læring.
Læreren har ansvar for at undervisningen har sammenheng og er interessant. Den bør stimulere nysgjerrigheten og utfordrer elevene. Det er viktig at alle elevene på hvert sitt nivå får utfordringer, og følelsen av at de mestrer det de gjør.


Når barn begynner på skolen har de allerede mye kunnskap og erfaring. Dette er det grunnlaget læreren har å jobbe ut fra. Det er viktig at elevene får uttrykke seg på sitt språk og fortelle om sine kunnskaper og erfaringer, med dette som grunnlag kan de utvikle ny kunnskap, bearbeide språket og tilføre nytt språk sammen med andre. Lærerens rolle er å legge til rette for dette. Elevene selv utvikler sine begreper, og bygger opp sin begrepsverden, mens læreren fungerer som leder og inspirator. Nye begreper må finne tilknytning og assosiasjoner i det som eleven kjenner fra før. Utgangspunktet er at vi skal snakke med barna ikke til dem. (Høines 1998: kap 2)
Utgangspunktet for lærerens arbeid ligger i elevenes allerede tilegnede kunnskaper. (Høynes 1998: s.38)

Dette er bygget på konstruktivisk læringssyn som går ut på at læring ikke skjer ved overføring av kunnskap fra en person til en annen, men ved at det foregår en dynamisk prosess i eleven. Denne prosessen forutsetter egen aktivitet og konstruering av mening, som bygger på tidligere erfaring.
John Dewey (1859-1952) er en pedagog som mente at den beste måten å nå frem til kunnskap på er når eleven aktivt prøver og eksperimenterer for deretter å reflektere over eget arbeid.
J. Dewey er kjent for uttrykket: ”Learning by doing”. Det du gjør, det lærer du. Dette jobber vi ut i fra. (Røys 2002: s. 78)

For eksempel kan de fleste elevene det muntlige språket når de kommer til skolen. De vet hvordan de ulike lydene, lyder. Bokstavlyden er kjent, men de vet ikke hvordan bokstavtegnet ser ut. Læreren bruker det kjente fonemet for å introdusere grafemet. For å konkretisere kan elevene øve på å skrive bokstaven på Post-it lapper og plassere/ lime det på ting/ gjenstander i klasserommet. Når læreren introduserer grafemet B, b, bruker elevene det kjente fonemet (bokstavlyden) til å finne gjenstander i klasserommet som begynner på b- lyden eller har b- lyden i seg. Her vil de finne gjenstander/ ord som: blyant, bord og bøker. I etterkant ser vi på de ulike gjenstandene de har funnet og skriver ordet på tavla. Når elevene jobber med dette har de hele alfabetet godt synlig i klasserommet. De ulike bokstavene er illustrert med bilder til, som eksempel kan nevnes at Aa har bilde av en Ape.

Når elevene kommer i 2. klasse har de lært alle de store bokstavene. Derfor tar vi for oss både lesebokstaven, skrivebokstaven og stor bokstav. I andre klasse skriver elevene ord på Post-it lapper og limer det på gjenstander. I etterkant ser vi hvilke ord de har funnet. Er de usikker på skrivemåten får de hjelp. Vi skriver ordene på tavla. De lærer ordene/ tegnene for de ulike gjenstandene. De skriver ordet, f.eks. blyant og tegner en blyant ved siden av ordet.
I etterkant av dette lager vi historier ved hjelp av ordene. Dette styrker både den muntlige og den skriftlige læringen. Elevene bruker kjent kunnskap til å utvide kunnskapene sine. Når de har lært alle bokstavene og har laget bilder og ord til alle bokstavene har de en selvlaget ABC-bok. Hva er morsommere enn å ha laget en hel bok selv?

Ofte har vi ulike stasjoner der elevene bruker sine erfaringer til å utvide sine kunnskaper. De ulike stasjonene kan bestå av Memory spill der ord og bilde skal settes sammen, juniormillionær, skrive på PC eller skrive på tavla. Dette er bare noen av de ulike stasjonene vi bruker.

Vi har en klassebok der vi skriver eventyr. Hver elev foreslår en setning som læreren skriver på flippover. Setningene klippes i remser. Eleven skriver sin setning på PC. Eleven maler et bilde som passer til teksten. Alt samles i ei bok. Her får elevene datakompetanse, de får finmotorisk trening, de får skriveutfordringer på sitt nivå og det er motiverende for videre arbeid.
Går vi på tur, fungerer læreren som sekretær i etterkant, der elevene forteller hva de har gjort, mens læreren skriver det ned. Alt dette bidrar til elevenes språklige bevissthet.

Språklig bevissthet er viktig på alle nivåer. For å lære å lese er det spesielt viktig med fonologisk og morfologisk bevissthet, det er derfor viktig at læreren har et stort utvalg av leker og aktiviteter som kan hjelpe den enkelte til å strekke seg videre. Vi bruker derfor masse rim og regler, sang og musikk.


Høines Marit Johnsen: Begynneropplæringen (kap.2) Caspar forlag, 2001

Røys Helge med flere: Sånn eller slik begynnerbok i didaktikk, Damm undervisning, 2002